Mohairgeitene

Mange har nok trodd at det snart skulle komme alpakkaer til oss, men det blir det nok ikke.

Men Mohairgeiter har vi fått! Ja til og med så mange at vi kommer til å selge noen til høsten. Vi har nå 6 voksne geiter og 8 kje, fire av hvert kjønn. Om noen ønsker å spinne mohairgarn eller villsaugarn eller leonbergergarn til oss, så kan dere få ull. Vi har valgt å gi bort eller bytte bort ull. For oss er det viktigst om noen som driver med håndverk på enkelt eller avansert vis bruker ulla.

Regner også med at det vil bli mulig å selge noen mohairskinn etterhvert.

Mor Tiril og

datter Amalie

flyttet fra Eli Strand på Rønningsbakken til oss 5.juni 2005. Eli skal flytte gårdsbutikken sin til Ole-Viktor i Våler og der er det ikke plass til Tiril og Amalie, (men alle angorakaninene hennes flytter med).

Mohairgeita kommer opprinnelig fra LilleAsia dvs Tyrkia og Tibet, og er i følge de fleste nettstedene vi har lest, oppkalt etter det gamle navnet på hovedstaden Angora- nå Ankara. Det er en 5 000 år gammel rase som opprinnelig var villgeit. Det er vi skandinaver som kaller dem mohair. Forklaringen vi har hørt på dette, er å hindre forveksling med angorakaninull. Noen mener at navnet Mohair stammer fra et tyrkisk ordet Mukhyar som betyr den beste og utsøkte fiber. På 1800-tallet ble det eksportert geit til Sydafrika og USA, og det er i dag tre forskellige mohairtyper, asiater, sydafrikanere og texaner.

Tiril og Amalie er asiater og har silkebløte og glansfulle lange hvite lokker og ser nesten ut som sauer. De er nysjerrige, tillitsfulle og søte. Ulla er finfibret med lite botnull. De skal klippes to ganger i året og gir 4-6 kg. hver.

Tiril og Amalie er litt mindre enn vanlig norske geit. De er hvite og har horn. Vi tenkte først at om sommeren kunne de gå sammen med villsauene våre, men at de ville trenge et bedre isolert hus om vinteren. Men det viste seg at de klarer seg bra ute, men søker lettere inn i sauefjøset enn sauene.

Avlssesongen er fra august til januar. Geitene går drektige i 5 mnd. Det er lite problemer med mohairgeiter under kjeiing. En mohairgeit bedekkes første gang når den er halvannet år og de kan få 1-2 kje pr. år. Derfor fikk vi låne Snorre fra Snilsberg familiepark (i "bytte" med Alexanderværen vår)

Det viste seg at han gjorde jobben sin mens han var hos oss, for Tiril fikk Kjetil og Mari, og Amalie fikk Liv neste vår.

Snorre, som vi kalte ham, fordi han ikke hadde noe navn er en flott bukk, men det var såvidt vi fikk ham inn i vårt største hundebur da vi hentet ham (med de horna stikkende rett ut)

Mohairgeiter

Mohairgeitene melkes ikke. Kjøttet er magert og velsmakende. Snorre reiste hjem til Snilsberg 10. mars 2006, og Alexander kom hjem.Nå når lamminga har begynt, ser det ut som om Snorre har skjønt hva han skulle her, for både Tiril og Amalie er blitt ekstra tykke rundt magen.

Ja da: Liv (Køltzow Finstad Møklebust) kom ut av Amalies mage 18.mai. Hun var veldig liten, søt, puslete og passiv. Amalie slikket henne som mohairmammaer skal og dyttet henne bakover mot spenene, men lille Liv ble bare stående. Vi måtte i gang med kopping. Amalie ga villig fra seg flott melk, men Liv var ikke spesielt begeistret, hun knep igjen og gjorde ikke tegn til å ville suge. Ja, ja, her blir det en ny Alfa og mye jobb tenkte vi. De to første døgnene ga vi henne 2.hver time med litt lenger pause på natta.

Vi tok sjansen på en litt lengre pause den 20.mai for å feire Bjørn Olav sin 40 årsdag med hageselskap i Brugata på Hamar. Da Bjørg-Karin sine tidligere Norsk Lærerlags kollegaer Liv og Per kom i barselvisitt, skulle vi vise hvordan lille Liv skulle gjort: vi klappet henne hardt over ryggen og satte henne på kurs mot spenene. Og hun fortsatte i riktig retning, løftet hodet og drakk! Vi må nok følge litt ekstra godt med, men det ser ut som det går bra. Puh.

Så nå har du kanskje allerede gjettet en av ihvertfall 4 grunner til at Liv heter Liv? Ja grunnene blir flere, to ganger har hun vært sporløst forsvunnet. Vi har trodd at reven har vært på ferde, men hun dukker opp igjen.

Tiril rømte til skogs 27.mai og var som sunket i jorda. Vi ante hva som var forestående så vi lette overalt etter henne, men hun hadde nok funnet seg et godt hjemmested.. På kvelden fant vi henne med to nye verdensborgere: Kjetil (Bjørnstad) og Mari (Boine).

Det er ca 60 mohairgeitbønder i Norge, de fleste på Østlandet. I 1992 ble Norsk Mohairlag startet, se http://www.mohair.no

De har blant annet en spinnegruppe.

Danmark har og en mohairforening.

Undermeny

Til toppen av siden